Adresse:
Skatval Historielag
7510 Skatval
skathist@online.no

Webmaster:
Grethe Hegge
Jon Loar Fiskvik

Omvisning i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
31. november 2009

22 personer møttes inne i gården i Bispegata 11 i en høstsol som hadde klart å kjempe seg vei gjennom tåkebankene. Vår guide var Bård Sagfjæra som nå er pensjonist, men som har arbeidet i NDR i flere tiår som glasskunstner. Men som han selv fortalte: alle som skal bli restaureringstekniker må ha utdanning innen alle involverte fagområder i tillegg til sitt eget spesialområde. Man må ha kunnskap om gipsstøping, steinskjæring, steinhugging, smedarbeid, murerarbeid, snekkerarbeid og glassarbeid. Utdanningen tar 7 år i våre dager, i gamle dager kunne en læregutt gå gjennom hele Europa, og besøke steder hvor de bygget kirker og andre store bygg, i 12-15 år før de ble fullt utlært. Det var ingen tvil om at det var en meget kunnskapsrik guide vi hadde med oss.
Rundt på gårdsplassen lå det større og mindre, bearbeidede og ubearbeidede steiner, og ett av kobbertårnene fra oktogonen på Domkirka var også der for restaurering. Alle gjenstander i Domkirka, ned til den minste stein, er nummerert og har sin helt bestemte plass, og de steinene som lå i reolene ved gårdsplassen hadde hvert sitt nummer. Vi fikk høre om klebersteinen som NDR bruker i Domkirka, og at kontrollen av steinkvaliteten er meget viktig. Stein av god kvalitet kan stå utendørs i mange hundre år, kanskje opp mot 1000 år, mens dårlig kvalitet kan ha en levealder på bare 40-80 år. Når det ofte tar opptil 3 år å hugge ut en statue er det forståelig at man må finne den beste kvaliteten slik at man slipper å gjøre arbeidet om igjen om "få" år.
Vi startet i steinsageriet hvor de store blokkene på mange tonn blir delt i håndterbare biter samtidig som de blir kvalitets-kontrollert. Vi kan godt tenke oss lydnivået når de kjempestore sagene deler en 1-meter tykk steinblokk i løpet av 2 timer!
Steinhuggerne var neste stoppested. Der sto det en gipsfigur og en nylig påbegynt steinblokk som skal bli til en statue lik gipsfiguren. Vi fikk også se et måleinstrument for å overføre riktige dimensjoner fra en gipsmal til et ferdig produkt; dette instrumentet har vært i bruk i flere tusen år og det brukes likedan i dag!
I smia fikk vi se eksempler på smedarbeid som både nåværende og tidligere smeder hadde laget. Det er mange jernkonstruksjoner i ei kirke som Nidarosdomen, og disse må også repareres og restaureres. I tillegg lager smedene mye av verktøyet som ellers brukes i restaureringsarbeidet. I snekkerverkstedet fikk vi høre om hvordan de tar ut så lite som mulig av treverk som er råtnet og erstatter det så godt som bare mulig for å beholde det opprinnelige utseendet og preget.
I gipsstøperiet var det mange større og mindre avstøpninger av figurer de holdt på med. Her lager de også en rekke figurer som selges i Domkirkens utsalg. Omvisningen ble avsluttet med besøket i glassverkstedet, som både i gamle dager og også i dag, ligger litt adskilt fra de øvrige verkstedene. Dette hadde tidligere sin årsak i at glassarbeiderne ofte kom i kontakt med helseskadelige stoffer, spesielt alt blyet de håndterte men også fra de stoffene glasset var overflate-behandlet med for å få til de ulike fargene. Dette resulterte i sykdommer som de i dag unngår ved å bruke hansker, vaske hendene ofte og med sterke vifter som gir godt avsug fra verkstedet. Vi fikk også høre historien om helgenen Barbara, som ligger til grunn for Bård Sagfjæras eget glassmaleri, en sterk historie om en fars ubarmhjertig behandling av sin dyktige datter i middelalderen. En av restaureringsprofesjonene har ikke noe eget område i NDRs lokaler, det er murerne, fordi de har sin arbeidsplass på selve Domkirka. Men de er en del av staben uansett. Det ble en meget innholdsrik, interessant og også morsom omvisning, fordi Bård Sagfjæra hadde en mengde anekdoter som han krydret de tekniske beskrivelsene med.
Et eksempel: Hvorfor skapene til hver av steinhoggerne alltid har samme unormale høyde i det nederste rommet? Jo, fordi det skulle være plass til en langpils der. De hadde rett til å drikke to store flasker øl i løpet av arbeidsdagen og da måtte de ha et sted å sette dem. Denne ordningen holdt seg helt opp til vår tid, men døde bort av seg selv etter hvert som medarbeiderne fikk seg bil og måtte være edru når de skulle hjem fra jobb. Vi må bare gi en stor takk til Bård Sagfjæra som tok seg tid til å ta oss med rundt i verkstedene.
Etter omvisningen gikk mange av deltakerne over til Suhm-huset hvor det passet veldig godt med en kopp kaffe og noe å bite i etter en nesten 2 timers flott omvisning.

(31.10.09)

Her er bilder fra omvisningen:

Bård Sagfjæra





Høsten er kommet, men alt blir så mye hyggeligere med sol!


Tilhørerne ble raskt fanget av fortellingen


I steinhuggeriet


Dette skal være et demonstrasjonsobjekt,
et eksempel på hvordan man "henter ut" figuren fra den store steinblokka


Her demonstreres måleapparatet som har holdt seg omtrent uforandret i tusen år


Figur til en portstolpe


Et mer moderne fritidsarbeid, det skal ikke til Domkirka!


Eksempler på ting som er smidd her i smia


Grillspyd som er smidd her i smia. Vi fikk også se eksempel på hele prosessen
fra en enkel jernstav til et ferdig produkt.


Gipsverkstedet (ikke sykkelverksted).





Det var ikke så mye å se i snekkerverkstedet akkurat nå


Slik kan et blyglassvindu se ut umontert,
fargene kommer først frem når lyset skinne gjennom det


Bård Sagfjæras glassmaleri over helgenen Santa Barbara



Glassmalerier kan lages på ulike måter, både ved å lage bilder som mosaikk av glassbiter, men også ved å male figurer på glassbitene.


En oversikt over utstyret en restaureringstekniker egentlig har behov for i sitt arbeid,
dette er alt, verken mer eller mindre