Innhold:
Forord
Skatval Historielag
ble stiftet på Østre Forbord den 20. april 1976. Det var 12 personer
samlet der, og av disse er fortsatt 2 iblant oss, Martin Sve og Ivar
Forbord.
Arne Forbord var den
første formannen og sammen med seg i styret hadde han Petter Valstadsve,
Olav M Fiskvik, Petter Nordland og John R Holan og varamedlemmene
Ragnhild Grønning og Arnt Steinvik.
Arne la ned et stort
arbeide i laget. Han ga bl.a. ut boka "Skatval gjennom tidsaldrene".
Arne er det eneste æresmedlem i laget til dags dato.
Sammen med de andre
historielagene i kommunen og Meråker Historielag gir vi hvert år ut en
Historisk Årbok.
Laget deltar nå i
tilretteleggelsen av en kulturminneplan for kommunen sammen med andre
historielag. Vi deltar også i andre aktiviteter i bygda sammen med
skole, kirke, idrettslaget og kulturformål, som vi setter stor pris på å
være med på.
Vi takker alle
medlemmer og andre som har gjort det mulig å drive laget. En spesiell
takk til Jon Loar Fiskvik for skrivingen av denne jubileumsberetningen.
Skatval, november
2001
Johan L Fløan
Olav G
Alstad Olav Vinge
Per
Sve Rannveig Nordgård
Arne Forbord står
frem blant flere som initiativtaker til dannelsen av Skatval
Historielag. Det var etter en invitasjon i Stjørdalingen at 12 personer
samlet seg hos Arne Forbord på Østre Forbord den 20. april 1976 med
formål å få i gang et historielag.
Disse 12 var Peter
Nordland, Ivar Forbord, Peter Valstadsve, Magne Forbord, Sigvart
Forbordsaune, Martin Sve, Olav M Fiskvik, Ingeborg Forbord, Jon Holan,
Eldbjørg Sæthe, Arne Forbord og Edvin Sæthe. Alle de frammøtte gjekk inn
for at det vart stifta et historielag som skulle omfatte gamle Skatval
herred.
Dette vart ordna
formelt samme kvelden. Laget fekk sine vedtekter og styre og andre
tillitsmenn vart valgt. Arne Forbord hadde gjort et grundig forarbeide
og forslag til vedtekter forelå.
Styret fekk slik
sammensetning: Arne Forbord som formann og ellers Peter Valstadsve,
Peter Nordland, Olav M Fiskvik og Jon Holan. Så enkelt var det.
Det første som måtte
til var å prøve å orientere seg i det lokalhistoriske landskapet og
finne de praktiske oppgavene å ta tak i. På denne tida ble det stifta
mange nye historielag i fylket. Vår nabokommuner, Stjørdal, Lånke og
Hegra fulgte hakk i hel de neste årene.
Styret tok kontakt
med bl.a. Oskar N Alstad som gjennom lang tid hadde drevet
redningsarbeid på gamle ting, protokoller og dokument av forskjellig
slag slik far hans hadde gjort før han. Han overlot da også en del av
dette til historielaget.
Allerede 7. og 8.
mai var Arne med på et kurs i lokalhistorie ved Universitetet i
Trondheim. Det var svært nyttig fordi en fekk opplysninger om
litteratur, håndbøker og om det som var å finne på Statsarkivet i
Trondheim. Videre utover året ble laget med i Nord-Trøndelag Historielag
og Samnemda for lokalhistorisk gransking og midler til drift ble
skaffet. Det var en aktiv gjeng med stor gjennomslagskraft som etablerte
laget. De tok også kontakt med Nord-Trøndelag Historielag og skaffet seg
alle de årbøker som var tilgjengelig. Vidare ble det kjøpt inn kopier av
folketellinger, utvandringslister fra Stjørdalen og fleire
hovedfagsoppgaver fra Universitetet i Trondheim.
Og framfor alt, de
fikk kunnskapsrike folk til å holde foredrag på medlemsmøtene om
oppgaver og arbeidsmåter for historielag og etter hvert mange
interessante kåserier over en mengde historierelaterte emner. Bakerst i
boka er det medtatt en oversikt over disse.
-------------- (Bilder av møteboka) ----------------
De foregående sider
er kopi av møteboka fra stiftelsesmøtet og omfatter bl.a. de originale
vedtektene for laget. Etter den tid er kun dato for årsmøtet endret i
vedtektene.
Det var et
engasjement og en iver som ikke lot seg stoppe av manglende ressurser
denne første tida. Folk var tydeligvis også veldig trygge på seg selv og
stod villig frem og fortalte om det de kjente til.
Etter et foredrag av
Johan S Mo på et medlemsmøte høsten 1976 ble mange spirer sådd i laget.
Av de mange tanker og ideer for historielagsoppgaver som kom frem
bestemte styret seg for å prøve å få vernet en av de ca 180
husmannsplassene som var registrert av Lorentz Mobjørg. Det var ikke
mange tilbake av dem. En prøvde først med Skatvalssvedjan.
Fylkeskonservatoren slo fast at husa var typiske og verneverdige, og at
det hasta med å få gjort noe med dem. Grunneieren stilte seg velvillig
og det ble da på dertil bestemt skjema sendt søknad om tilskudd til
restaurering. Dette resulterte bare i blankt avslag på søknaden og selv
om Stjørdal kommune gav kr 1000, så kunne ikke prosjektet igangsettes på
dette grunnlaget. Neste prosjekt vi prøvde oss på var ei husmannsstue
sammenbygd med uthus på Holltrøa. De sakkyndige mente at dette var et
enda bedre valg enn Skatvalssvedjan. Her var eieren villig til å slippe
til historielaget, men den unge slekt sa nei. På Valstadberg ble det
også avslag og det ble umulig å få vernet bygningene på en husmannsplass
i Skatval. Nå er det ingen tilbake. Nå må vi prøve å ta vare på minnene
så godt det lar seg gjøre.
Årene går
Under arbeidet med å
samle inn protokoller og annet skriftlig materiale ble en klar over at
det var nødvendig å få det plassert på en forsvarlig måte i et
brannsikkert rom. 3. mars 1978 ble det kalt sammen til et møte mellom
styrene til de 4 historielagene i kommunen, og fra dette møtet ble det
sendt et skriv til Stjørdal formannskap med oppmoding om å få opprettet
et lokalhistorisk arkiv i tilknytning til Stjørdal folkebibliotek.
Det tok tid, men
etter utredning fra en komité og med innstilling fra kulturstyret,
vedtok Stjørdal kommunestyre den 25/8 1980 å opprette et lokalhistorisk
arkiv. I denne sammenhengen er det grunn til å berømme biblioteksjef
Kjell Helge Moe for den grundige måten han forberedte saken på. Enda
bevilgningene var nærmest mikroskopiske, klarte en å skaffe seg et brukt
leseapparat, en del filmruller og noen skap ganske fort.
Sommeren 1979 gjorde
laget noe dugnadsinnsats for Museet under utgraving av Strandhaugen på
Røkke med Oddmund Forbregd som leder. Gjennom Arne Forbord sin livslange
interesse for historie var det blitt et tett samarbeid med bl a
Forbregd. Det resulterte i mange ekskursjoner med sakkyndige guider.
Det å gjøre seg
kjent i bygda vår har vært en viktig oppgave. Nesten hver sommer har det
derfor vært ordnet til en markavandring under mottoet: "Vi ser på
fornminne". Vi har gått over de aller fleste av de 27
helleristningslokalitetene vi har i Skatval. Dessuten har vi sett på
gravhauger, bygdeborga på Auran, steinalderboplassen på Hegge osv. Alle
ekskursjonene har blitt ledet av fagfolk fra antikvarisk avdeling ved
Museet i Trondheim.
9. august 1979
ordnet laget et stevne på Steinvikholm der Skatval Skolemusikk
underholdt og Jon Leirfall orienterte om borgruinene og om Steinvikholms
historie.
Arnold Dalen og Ola
Stemshaug har holdt et kurs om trønderske dialekter, stedsnavn og
tradisjonsstoff. I 1982 hadde vi innsamling og avfotografering av gamle
bilder og fikk laget en lysbildeserie som har blitt flittig brukt opp
gjennom årene, først ved Karl Myhr og etter hans bortgang har Arnt
Steinvik vist bildene ved flere anledninger. Vi hadde også en
fotoutstilling på Skatval folkebibliotek.
Vi har gjort forsøk
på å samle inn stedsnavn og sendte en gang ut spørreskjema til 250 bruk.
Men resultatet var magert, vi fikk inn bare 25 svar. Vi sendte ut
skjemaet på nytt, men fikk svært liten reaksjon også på dette. Vi har i
alle fall fått den lærdommen at spørreskjema er det få som svarer på.
Skal det bli noe resultat, må en nok gå fra gård til gård og samle inn
stedsnavn, men det tar mye tid.
Etter en søknad i
1982 fra Arkeologisk avdeling ved Museet, ga Skatval Sparebank kr
5.000,- og historielaget kr 500,- til trykking av en rapport om
helleristningene i Skatval. Forfatter var førstekonservator K. Sognes.
Til gjengjeld fikk laget over 100 eksemplarer av rapporten til utdeling
blant medlemmene. I bokhandelen kostet den kr 39,- pr stk. I 1983 fikk
vi fra Målfrid Gran, enka etter genealogen Olav Gran, 39 skrivebøker med
avskrifter fra skifteprotokoller. Dette har Olav M Fiskvik gått igjennom
og skrevet av de skiftene som vedkommer Skatval. Også en del kopier fra
kirkeboka ved Værnes kirke fulgte med denne gaven fra Olav Gran.
Vi har besøkt
gardsmusea på Vestre Alstad i Skatval og på Øvre Bartnes i Beitstad og
selvsagt har vi besøkt museet i Trondheim og de i nabobygdene.
Sommeren 1985 var vi
på tur til Folkemuseet for Trøndelag på Sverresborg. Når Skatval er så
godt representert der, så kan vi takke Oskar N Alstad for det. Som
styremedlem var han svært aktiv med å få inn gamle bygninger fra
Skatval, deriblant Fløkirka. Det har lenge sett lyst ut for å få det som
er tilbake av kirka tilbake til Skatval dersom vi kan komme opp med et
godt forslag om plassering og bevaring.
I 1984 kom et annet
bygg inn i styrets interesse. Kolbjørn Mæhre som trolig var med i
menighetsrådet på denne tiden, tok kontakt med historielaget for å få
til en dugnad for å reparere kirkestallen. Hans tilbud om å få en plass
her til oppbevaring av gamle møbler og jordbruksredskap var midt i
blinken. Og slik ble det, i dag er flere gjenstander i historielagets
eie samlet her.
Arne Forbord var
utrettelig i sitt arbeide for laget også etter at han hadde trukket seg
ut av styret. Han var på Orknøyene på historisk tur sommeren 1986 i godt
selskap med Jon Leirfall, Kåre Berg og Evjemo (museet). Han viste
lysbilder fra alle de fornminner og naturopplevelser de hadde på turen,
og det var ikke få! Det er synd at alt skal være så stort, flott og
upersonlig i dag. Det er nesten ingen som synes de har noe å gi til
beste.
Styret var uendret
de første 8 årene. Karl Myhr kom inn etter John Holan i 1984. I 1985
sluttet Arne Forbord som formann og til ny formann ble valgt Olav M
Fiskvik og i tillegg kom Olav Vinge med i styret. Etter Olav M Fiskvik
tok Arnt Steinvik over som formann frem til han valgte bygdeboksarbeid
fremfor formannsjobben og vi har nå etter 25 år vår 4. formann, Johan L
Fløan, i godt driv.
Det er fortsatt
saker som ikke er løst slik en hadde tenkt seg. For eksempel ble det i
1990 erkjent at vi har mange fornminner rundt i bygda som ikke er
tilgjengelige for offentligheten fordi de ikke er merket slik at en kan
finne dem uten lokalkjent guide. Den gang tok laget kontakt med en del
grunneiere som sa seg positive til merking uten at noe ble satt opp så
langt jeg vet.
Heller ikke bevaring
av en husmannsplass slik den opprinnelig var ble mulig slik en hadde håp
om. Det var flere prosjekt i 80-årene som var mulige, men de strandet
alle på et eller annet. Nå er det ingen igjen å bevare. De er enten
revet eller modernisert.
I 1990 hadde vi en
milepæl for laget og for Arne Forbord. Han fylte 80 år og ble samtidig
utnevnt til det første og så langt eneste æresmedlem i Skatval
Historielag. Han ble hedret på julemøtet med taler, blomster og et
diplom spesielt tegnet for anledningen av Laila Lindqvist.
Arnt Steinvik husker
sikkert avdukningen av statuen over major Holtermann på Hegra festning
sommeren 1991 som et stort øyeblikk i sin tid som formann. Tilstede var
bl.a. H M Kong Harald V som avduket statuen.
Skatval Historielag
har også satt varige spor etter seg ved at de var rådgiver for kommunen
ved gjennomgang og forslag til navn på det økonomiske kartverket.
I 1997 feiret vi
1000 års jubileum for kirke i Stjørdalen med historisk opptog til
gudstjeneste ved Værnes kirke. Vi var godt representert med 6 soldater
og en rytterske fra Olav Engelbrektsson-operaen.
Grunnleggeren av
Skatval Historielag, Arne Forbord, døde 3. januar 1998, nær 87 år. Han
var en virksom og produktiv person og en ideskaper som blir savnet i
lokalsamfunnet.
Gunnar Aurheim var
lagets mann til å gi råd til Statens Kartverk når navn på Skatval skulle
gjennomgås og evt revideres.
Det nye tusenåret
skulle innledes med brask og bram og festivitas. Historielagets bidrag
gjorde sitt til å lyse opp vinternatta. Nyttårsnatta 31.12.1999 tentes
en varde på toppen av Forbordsfjellet sammen med varder på de andre
vardefjellene i fylket. Over 300 fant veien opp til toppen denne
kvelden.
Det var ikke akkurat
tomt på Skatval Bosenter 30. oktober 2000 da det var åpent møte med
temaet: "Livet i Hollan kalkbrudd". Det var i alle fall 130 personer til
stede, borda ble kastet ut og stoler inn. De siste ble likevel stående i
døråpningen! Rannveig Nordgård hadde satt sammen en lysbildeserie som
viste mange sider ved det slitsomme og farlige livet under kalkfjellet.
Brit Hammer bidro med deler av sin særoppgave fra ungdomsskolen, og ikke
minst de fremmøtte arbeiderne fra kalkbruddets dager.
Utvandringshistorien
Alt første året ble
det også satt i gang arbeid med oppsporing og registrering av
skatvalsbygger som hadde utvandret til Amerika. Dette arbeidet ble
innledet med et foredrag av lektor Jo Sætre. Det var selvsagt alt for
sent, det hadde gått 120 år fra de første hadde reist ut og mer enn 50
år siden den egentlige utvandrings-perioden var over. Det var et
tidkrevende og vanskelig arbeid. En fikk registrert 900 utvandrere og
storparten kunne en finne igjen i bygdeboka, men en regnet med at det
kan være bortimot 100 personer til som reiste, uten at det var mulig å
identifisere dem. Da årsskriftet med opplisting av alle kjente
utvandrere kom først på 1979, ble det godt mottatt. Mange kjøpte flere
eksemplarer for å sende til slektninger i USA.
Etter hvert har det
kommet til en del rettelser og tillegg så det er grunnlag for en ny
gjennomgang av dette materialet. Styret var så optimistisk at de trodde
de skulle klare å utgi et skrift i alle fall annethvert år, men
skrivelysten var ikke så stor, og andre ting tok også tid. Samtidig
skulle det arbeides for føda. De fleste var bønder og med en arbeidsdag
som var over i 7-8-tida på kvelden, 7 dager i uka, så det står respekt
av det de klarte, selv om de ikke nådde opp til sine egne forventninger
fra den første tida.
Jubileumsfesten etter 10 år
Jubileumsfesten ble
holdt på Skatval Videregående skole den 17. april 1986. Arne Forbord
holdt velkomsttalen til en fest i lagets ånd med foredrag og god mat.
Kveldens hovedattraksjon var professor Jørn Sandnes sitt foredrag som
spente fra Schønings reise i 1770-årene til dagens lokalhistoriske
utvikling. Toastmaster Peter Valstadsve ledet gjestene gjennom en
variert liste av talere ispedd en meny av laksekanapé, skinkestek med
alt tilbehør og karamellpudding til dessert! Det var en høytidelig fest
med mange gjester og taler under middagen.
I tillegg til lagets
medlemmer var bl.a. formenn fra nabolaga med fruer, formannen i
Nord-Tøndelag fylkeslag og selebriteter som Håvard Alstadheim og Jon
Leirfall. Etter kaffe og bløtkake og noen ord fra Arne Forbord om
10-årsberetninga så kom rosinen i pølsa: heftet med avskrift av J P
Holans opptegnelser. I dette skriftet fikk bydafolket sitt uten omsvøp
og innpakning i reneste Se og Hør-stil. Heftet inneholdt også Peder J
Wold sin dagbok. Og kvelden var ikke slutt med det! Karl Myhr viste
serien med lysbilder av gamle bilder til avslutning.
Ved 10-årsjubileet
var disse med i styret: Olav M Fiskvik, formann, Peter Valstadsve,
nestformann, Peter Nordland, kasserer, Karl Myhr og Olav Vinge.
Når en ser tilbake
på de første 8-10 årene som på mange måter var pionertiden for laget og
la grunnlaget for de holdninger og prioriteringer som også senere har
preget lagets arbeid, så er det med undring og beundring over at de
hadde tid og ikke minst overskudd til de oppgavene de tok på seg.
Gjennom disse første årene løste laget en hel del oppgaver og kom litt
på vei med andre som vi skal se at de andre som kom etter tok på alvor.
Det var nok av oppgaver å ta tak i. En av de viktigste resultatene av de
første årenes arbeid var den oppvåkningen og holdningsskapende bølgen
som gikk over bygda. Det berget nok mye verdifullt arvegods fra å havne
hos oppkjøpere som for over bygdene. Likeens ble mange gamle dokument og
protokoller tatt vare på. Det var likevel nok som havnet på bålet.
Fløkirka
Jeg har tidligere
nevnt Sverresborg og at Fløkirka havnet der da den ble "oppdaget" som
enkeltstokker i en låve på Fløan. I 1984 mente konservatoren ved
Sverresborg at Skatval kunne få Fløkirka tilbake og sette den opp. Men
først ville museet ha betalt for det nye tømmeret de hadde ordna. Det
blir først i 1990 at kirka igjen blir tema i lagets møter. Det var da
klart at den ikke ville bli reist på Sverresborg. Samtidig er det
krefter innen Stjørdal museum som gjerne vil reise Fløkirka som en del
av museumstunet på Værnes. Steinvikholms venner er også interessert i å
gjenreise kirka i nærheten av Steinvikholmen. I 1991 uttaler
riksantikvaren i et brev til Skatval Historielag at han er positiv til
gjenreising i Skatval.
Pilegrimsvandringene
er en del av samme historiske periode som Fløkirka. Om "veiene" på
Skatval var pilegrimsveier eller ikke er vanskelig å si noe sikkert om i
dag, men at vi hadde mange veileier over bygda er sikkert. Den
historielaget har arbeidet mest med går fra Auran og over til Sveskjæra.
Den eldste veibiten vi har er "hulveien" i Svemarka.
Bygdadag
I 1987 hadde vi for
første gang bygdadag på Skatval. Og historielaget var med. Det ble
utstilt en del gamle bilder og protokoller og skrifter fra 2.
verdenskrig. I 1989 var det på'n igjen, denne gang også med gamle bilder
og bøker. Det nyinnkjøpte leseapparatet for microfilm var ellers årets
midtpunkt. Vi var tilbake med leseapparatet igjen i 1991, sammen med
bilder av Tirpiz og av Fløkirka. Det ble i tillegg solgt bøker og
skrifter samt medlemsskap. Det er mye folk innom på disse dagene og en
fin anledning til å nå nye mennesker. Ettersom folk blir eldre og
interessene skifter, så er det stadig nye som blir med. I 1993 fokuserte
laget på Armfeldt og hans felttog gjennom Skatval. Det var nå 275 år
siden svenskene spiste seg gjennom bygda som en gresshoppesverm. I 1995
benyttet en bygdadagen til å vise karta over husmannsplassene og få med
seg de opplysningene som de mange besøkende kunne gi. Også på bygdadagen
i 1997 var husmannskartene hovedtemaet, men nå i så å si ferdig utgave.
Bygdadagen dette året ble også benyttet til å gi Stjørdalens bidrag i
kulturminne-stafetten. Stjørdals bidrag var et 200 år gammelt åkle.
Stjørdal Historielag brakte det til oss på Aglo videregående skole og
herfra ble det transportert med en gammeltraktor ned til Steinvikholmen
og derfra til Frosta med Ole Gjevik som reder og skipper.
Slektshistorie
I 1986 ser det ut
til at dagens store interesse for slektsgranskning kom inn i lagets
arbeidsområde. Først som oppnevnelse av en kontaktperson for Sønner av
Norge. Det kommer mange brev til laget i denne perioden med forespørsel
om å delta i mange forskjellige undersøkelser. Ikke alle like enkle å gi
bidrag til, men mange var det og den hjelpa de kunne gi, gav de. Ikke
vet jeg om meldalingen som ville vite om rosemaling i Trøndelag fikk
hjelp, men vi får tro at han fikk det.
I 1994 tok
organiseringa et nytt steg fremover i og med at det slektshistoriske
utvalget i Nord-Trøndelag vedtok å bli et underutvalg under
Nord-Trøndelag Historielag. Olav Vinge ble vår første kontaktmann for
dette utvalget.
På siden av dette
arbeidet ble det allerede i 1992 opprettet en nord-trøndersk avdeling av
DIS - data i slektsforskning. Dette er etter hvert blitt en stor
organisasjon og med internett som arena har det gitt oss en ny hverdag i
samling av slekt.
Tilknytninger
Laget står som
medlem i Nord-Trøndelag Historielag, Landslaget for lokalhistorie,
Samnemda for lokalhistorie i Nidaros bispedømme, og Foreningen til
Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og Hegra Festnings venner slik det
har gjort siden spørsmålet om medlemskap ble aktuelt.
I 1991 så Skatval
Bygdeutvikling dagens lys og historielaget ble selvfølgelig med der
også.
I 1987 ble en lang
rettssak av historisk betydning og med faktarøtter dypt i vår historiske
fortid avsluttet med seier. Seterområdene mot Skogn, bl.a. Grønningen
ble tilkjent Stjørdal kommune i høyesterett. Dette er et
almennings-område på 11000 dekar. Her var det mange skatvalsbruk som
setret og det er denne hevdbårne bruksretten som nå ble til
eierrettighet for fellesskapet.
Ellers ser vi i 1987
at storsamfunnet nok har begynt og krevd sitt. For første gang avlyses
en planlagt tur til Frol og Verdal på grunn av manglende påmelding. 3
måneder senere hadde laget et kåseri ved Johan Petter Fiskvik om hans
opplevelser under 2. verdenskrig. Her var det 30 tilhørere som tilsvarer
1/3 av medlemmene. Det er altså ikke interessen for historie som er
blitt mindre, men kanskje et lite skifte der folk har råd til å velge
bort tilbud. Johan Petter sitt foredrag var spennende hvor han fortalte
om mange farlige oppdrag. Dette som mange andre foredrag og kåseri ble
tatt opp på lydbånd som er i lagets samlinger.
Skatval stasjon
I 1990 fikk vi
informasjon fra kommunen om at stasjonen skulle overtas av Stjørdal
Museum og huse et reiselivsmuseum. Godt nytt, men lite attåt!
Høsten 1995 er
museet på banen og ber om at historielaget hjelper til med å få litt
blest rundt stasjonen slik den igjen kommer på dagsordenen. Ut over
våren -96 hadde historielaget flere møter med museumsbestyrer Schrøder
og andre lag på Skatval uten at det blir noen løsning for bruk av
stasjonen. Siden har Steinvikholm Opera og Skatval bygdeutvikling
engasjert seg sterkt for å finne en bruksløsning.
Steinvikholmen slott og
operaen
Søndag 9. august
1980 arrangerte Skatval Historielag tilstelning på Steinvikholmen. Dette
var et åpent arrangement hvor også Hegra og Lånke Historielag var
invitert. Skatval Skolemusikk med drillpiker gav til beste under
dirigent Magnus Fiskvik. Jon Leirfall holdt et kåseri om Steinvikholmen
og byggherren, Olav Engelbrektsson. Deretter var det omvisning, og så
medbrakt matpakke til kaffe servert på stedet.
Den moderne
historien begynner i 1991. Det er i hvertfall da historielaget blir
forespurt om å delta som et av de stiftende lag av Steinvikholm
musikkteater. Laget tegnet seg med en andel i musikkteateret. I 1993
hadde Steinvikholm Musikkteater A/L urpremiere på musikkspelet "Lucie",
med stoff fra begivenhetene på og omkring Steinvikholmen den siste tida
før reformasjonen i 1537.
I 1994 var så langt
jeg kan finne ut den første gangen historielaget var med under
Lucie-spillet på Steinvikholmen. De var sammen med Bondekvinnelaget og
Skatval Hornmusikk om å vise maling av korn på håndkvern, koking av
vassgraut, plantefarging og karding og spinning av ull. I 1996 ble
spelet omskrevet til opera med tittelen "Olav Engelbrektsson". For årets
arrangement finner historielaget at det er ønskelig og bygge en årestue
slik at en kan vise flere sider av 1500-tallets liv. Her starter
samarbeidet med Skatval bygdeutvikling tuftet på et felles ønske om at
det skal skje ting på Skatval og et behov for kapital til gjennomføring
av byggeprosjektet.
Tradisjonen
fortsatte i årene framover og vi får tro at den vil gå i mange år ennå.
Lagets skrifter
Det første skrivet
fra historielaget kom i 1978. Dette heftet var en oversikt over
utvandrede personer fra Skatval i perioden 1857 - 1947. Det het kun
"Årsskrift 1978" og ble trykt i 500 eksemplarer. Det ble trykket av
Revhaugs trykker i Åsen for kr 6 pr stk. Salgsprisen var den gang kr 12.
Etter 3 måneder var halve opplaget borte.
En ser av
protokollen at det var flere enn meg som satte pris på Holans
opptegnelser for allerede 2 måneder etter presentasjonen på
jubileumsfesten i 1986 var opplaget på 200 nesten borte og nytt opplag
på 100 eksemplarer ble trykket.
I denne tiden kom
det nye interesser inn i bildet og laget arbeidet litt med å skaffe
oversikt over kjøpmenn og kramkarer som hadde virket i Skatval. Her er
det nok stoff til en hel bok. Det har vært butikk på mer enn 15 steder
på Skatval. Ikke alle til samme tid selvfølgelig, og ikke alle like
prangende og velfylte, men likevel.
Året 1987 kom det
tredje av lagets hefter: "Skatval gjennom tidsaldrene" ut i et opplag på
300 eks. Som før er det Arne Forbord som er initiativtaker og forfatter.
Enda et godt arbeide var kommet ut. Men det som kanskje ikke er like
kjent er at Ingebjørg Røkke var den faste medarbeideren i bakgrunnen.
Hun renskrev for Arne og hadde også skrevet av J P Holan og Peder Wold
sine opptegnelser. Dette var et tidkrevende og stort arbeide som vi er
henne stor takk skyldig for. Jeg har lest litt i J P Holans opptegnelser
og det var slett ikke noen enkel og rask jobb! Det var slett ikke slik
at de som skrev eller gjorde annet arbeide for laget ble rike. Det var
som oftest takk og ei bok fra lagets salgslager. Sitat fra
møteprotokollen 8. april 1988: Formannen får billettpenger for å reise
til Steinkjer for salg av årsskrift.
I 1993 tar styret på
en måte opp tråden fra forsøket på å få fredet en husmannsplass på
Skatval. Dette lot seg ikke gjennomføre, men nå er vi kommet et skritt
videre inn i glemselens slør og det er på tide å ta vare på minnene om
husmannsplassene våre. Det er tross alt det eneste vi nå har. Som ey
delprosjekt i en ny Skatvalsbok settes det i gang en storstilt
registrering av hvor husmannsplassene lå og hva de het. Det ble oppnevnt
kontaktpersoner rundt i bygda og det ble avholdt egne presentasjons- og
registreringsmøter, bl.a ble bygdadagen benyttet i så måte. Gjennom
årene 1994 - 1996 var dette en av de 2-3 mest sentrale oppgavene som
laget jobbet med. Det viste seg etter hvert at vi hadde ca 220
forskjellige husmannsplasser i Skatval. Av disse er 160 borte for godt.
Senhøsten 1997 var "Husmannsplasser i Skatval" en realitet; 84 sider og
15 kartblad trykket i 400 eksemplarer med en prislapp på kr 100,-.
På midten av
90-tallet begynte det å bli snakk mann i mellom at den gamle
Skatvalsboka ikke var god nok lenger. Den har ikke overlevd seg selv
eller plutselig blitt umulig å bruke, men den er med sine feil og
mangler - og disse er det mange av - fortsatt et omfattende verk med
mange godbiter mellom permene. Det var tross alt 40 år siden den ble
skrevet. Det er mange opplysninger om gårdsnavn og skatter som ikke er
med i den nye boka. Ei heller de gamle bildene av gårdstunene slik de
var i slutten av 1940-årene. Etter over 30 år med boka på middagsbordet
er det fortsatt oppdagelser å gjøre. Likevel gikk styret inn for
oppgaven med stor iver utpå våren i 1994. Arnt Steinvik gikk av som
formann for å lede arbeidsgruppa og Olav Vinge blir skribent på heltid.
I januar 1995 mottok alle husstander på Skatval et brev med ønske om
bidrag av forskjellig slag til rettelser av den gamle Skatvalsboka. Ennå
var ikke prosjektet helt klart i sitt omfang og det ble arbeidet med et
tillegg til den gamle boka. Heldigvis endret dette seg, og vi fikk en
helt ny bok med alle slektsopplysninger samlet. I 1998 etter at
husmannsheftet var vel i havn kunne styret konsentrere seg om å etablere
ei effektiv boknemnd. Roder ble bestemt, rodesjefer oppnevnt, matrikkel
skaffet og spørreskjema utarbeidet. Ja, det var mange ting å organisere.
Rodesjefene og deres grendamenn gikk ut i løpet av 1998 og fikk inn
opplysninger om eiere og deres nærmeste familie. Samtidig startet Olav
Vinge det møysommelige arbeidet med å korrigere og komplettere den gamle
historien. Uten Lorents Mobjørg sine slektsopptegnelser ville dette vært
en uoverkommelig oppgave.
Det var og delvis er
over hundre mennesker involvert i bokprosjektet som går over nesten 5
år. Dette bokprosjektet hadde vel 1 million i sitt første
budsjettforslag og det ser ut til å holde, ingen "mong" her. nei. Det
gamle bibliotekslokalet på Skatval Handelslag ble leid for den nette sum
av kr 100,- pr måned for å ha et sted å skrive og ta i mot bidragene til
boka.
Når dette leses er
bind 2 ute og det er å håpe at mottakelsen blir slik den var for det
første bindet. Til neste jul kommer det siste bindet.
Laget har ikke bare
sine egne utgivelser i hyllene. Gjennom årene har det blitt en anselig
mengde i "biblioteket"; både gaver og innkjøpte ting. Gavene er ofte
protokoller og avskrifter som finnes kun i ett eksemplar og derfor tatt
godt vare på. De øvrige bøkene ble i 1994 besluttet plassert på Skatval
folkebibliotek slik at flest mulig skulle ha tilgang til dem.
Olav Vinge har også
skrevet flere mindre "bøker" som hjelpelitteratur for de store verkene.
Det er avskrift av folketellinger og matrikler som delvis finnes i
gotisk håndskrift avtegnet med fjærpenn. Slikt ligger det trening bak!
Jeg vet at i hvert fall folketellingene for 1801, 1865 og 1901 ble
avskrevet og også Lorents Mobjørg sin oversikt over gårder og
husmannsplasser på Skatval. I 1997 kom han med boka: "Kirkeboka 1731 -
1739" som han som vanlig gav ett eksemplar til hver av de øvrige
styremedlemmene. Ja, sånn er det å være pensjonist.
Foto
På fotofronten var
laget tidlig ute for å sikre at de eldste bildene ble tatt vare på. Karl
Myhr avfotograferte en serie bilder og malerier som ble brukt ved flere
årsfester, årsmøter og i alle fall ved 2 anledninger under bygdadagen,
sist i år 2001. Og de vil nok bli brukt i tiden fremover også. Det var
en større fotoutstilling på Skatval folkebibliotek i april 1982. Her
viste man i 3 dager det som var mulig å fa tak på av gamle fotografier i
og fra Skatval. Kulturkontoret bidro med skjermvegger beregnet på slike
utstillinger. I 1988 støttet Skatval Historielag foreningen Hegra når de
opprettet et billedarkiv. Ved julemøtet 1988 viste Ivar Forbord en
lysbildeserie han hadde laget over Skatvalsbygda. Det ble ikke siste
gang laget hadde glede av hans bilder.
Også på årsmøtet i
1989 ble det vist lysbilder. Denne gang var det Asbjørn Andersen som
viste en serie fra den nye fjellveien mellom Skjelstadmarka og
Skogn/Markabygda som går over Bulandet.
Ekskursjoner -
utflukter
En augustkveld 1988
hadde Olav M Fiskvik innbudt til kirkegårdsvandring. Det var 16 stk
tilstede som fikk en gjennomgang av kirkegårdens historie. Det eldste
minnet vi har er litjklokka med årstallet 1594. Den henger i tårnet også
i dag og har overlevd 1800-tallets 3 utvidelser av kirkegården og 3
forskjellige kirkebygg. Gapestokken på kirkebakken forsvant sammen med
utvidelsen av kirkegården i 1830. I stedet har vi fått tabloid-pressen!
Laget har i fra de
første år aktivt arbeidet for å ha i alle fall en utflukt hvert år. Selv
etter 25 år med kanskje 10 eller flere runder på Skatval, så er dette
trolig fortsatt den mest populære aktiviteten til historielaget.
Med den interessen
det er for lagets turer og utflukter, så vil de fortsatt være sentrale
poster på lagets agenda også i årene fremover.
Her er en oversikt
over de møtereferatene nevner:
1977 Fornminner
i Skatval. Guide: arkeolog Birgitta Vik
1978 Utflukt til
museet i Trondheim. Guide: Oddmund Forbregd
1979 Besøk i
både Stjørdal og Meråker museum
1981 Fellesmøte
for alle historielaga i Stjørdalen på Steinvikholm
1982 Fornminner
på Røkke og Auran. Guide: Oddmund Forbregd
1984 Busstur til
Steinkjer museum, gårdsmuseet til Inge Bartnes og helleristningsfeltet i
Beitstad
Besøk
på gårdsmuseet som Oskar Alstad bygde opp på vestre Alstad og videre
vandring langs gamle kongevei fra Forbordslian til Langstein. Guider på
veien var Ole Sve og Sigvart Forbordsaune
1985 Busstur til
Sverresborg med 32 deltakere
1986 Vandring på
Langstein for å finne sag- og kvernsteder
1988
Kirkegårdsvandring på Skatval
1990 Rundtur til
fornminner i Skatval. Guide: Oddmund Forbregd
Befaring
av gamle ferdselsleier ned til fergeleiet ved Sveskjæra
1991 Fornminnene
bygdeborgen på Auran, helleristninger på Røkke og samtaler rundt Tirpiz
i Paradisbukta. Guide: Kalle Sognes og Odin Løvtangen.
Ny
rundtur til fornminner på Skatval med Kalle Sognes som guide.
Bygdeborgen på Auran, hellerisninger på Røkke
1992 Trimmars i
samarbeid med idrettslaget Fram. Utgangspunkt i Alstad skole og bl a
gjennom Svemarka
1994
Sætervandring fra Vassbygda skole over Svartkammen og ned til Skatval
kirke
1995
Fredsmarkering ved flygerstøtta i Forbordsfjellet
Historisk trim på Auran/Vinge (50 deltakere)
1999 Historisk
vandring fra Hegge til Pettersplassen i Svemarka i samarbeid med
Stjørdal Bedriftsidrettsråd
Vardetenning nyttårsaften på Forbordsfjellet
2000 Busstur til
Sverresborg Museum
Historisk vandring på Auran
Okkupasjonshistorien
I 1984 holdt Karl
Myhr et foredrag om sine opplevelser på nøytralitetsvakt i 1940. Det var
Finlandskrigen som lå bak denne mobiliseringen. Russland hadde nettopp
erobret Petsamo i nordre Finland og en var redd for den videre
utviklinga her i landet også. Tre årskull fra Infanteriregiment 12, i
alt 1000 mann, ble mobilisert.
Fra Skatval var det
6 mann med: Torleif Velva, Tryggve Røkke, Olav O M Forbord, Johan N
Bremset, Hilmar Valstad og Karl Myhr. De møtte opp i Trondheim, ble
utrustet og skipet nordover til Vadsø på dampskipene Jupiter og Lade.
Etter en måned ble de overflyttet til Kirkenes hvor de var til Finland
kapitulerte 13. mars 1940. Før forsvaret rakk å demobilisere og sende
gutta hjem, så kom 9. april 1940. 10 dager senere var de i kamp ved
Gratangen, men det var et annet av de 3 foredragene Karl Myhr holdt om
hendelser under 2. verdenskrig.
I det 3. foredraget
fortalte Karl Myhr om kampene ved Narvik der de samme 6 skatvalsbygger
var med. Hilmar Valstad fikk ei kule gjennom låret, og Torleif Velva
vart hardt såra. Også de andre skatvalsbyggene var ute i hardt vær for å
si det mildt, men alle kom fra det med livet.
I 1990 tok Olav
Fiskvik til orde for å starte innsamling av stoff fra krigsåra her i
Skatval. Midten av 90-åra ble utad preget av krigshistorien fra 2.
verdenskrig. Allerede i 1988 tok Stjørdal Historielag initiativ til en
okkupasjonshistorie. De inviterte de øvrige laga i dalføret til å bli
med. I de 2 bøkene om okkupasjonshistoria i Stjørdal ble det prøvd å
samle de lokale hendelsene som på mange vis var en del av de store
krigshandlinger. Det var historier fra Hegra festning til
sabotasjehandlingene mot Tirpiz. Forfatter av verket var Egil
Christofersen, men med god støtte fra historielagene i dalføret. Skatval
Historielag la her ned en god del arbeid gjennom intervju og
lydbåndopptak - og brevveksling med utflyttede skatvalsbygger.
Møteprotokollen viser at det var rimelig stor innsats i 1990 og noen år
utover.
Første bindet ble
utgitt til jul i 1993. Det andre bindet som skulle komme i 1994 ble
utsatt til 1995 pga den store mengden med grunnlagsmateriale som kom
inn.
Fredsjubileet, 50 år
etter 8. mai 1945 ble markert i strålende vårvær, 8. mai 1995. Det var
opptog som på 17. mai fra Skatval skole og til kirka for bekransning av
Jon Hammer sin bauta. Etter en kort andakt i kirka, gikk turen opp
fjellveien til bautaen over Ian Malcolm, den engelske flygeren som
styrtet med sin Spitfire der. Ole Hammer blåste bønnesignal og
deltakerne sang "Gud signe vårt dyre fedreland". Dette var også et
samarrangement med trimavdelinga i Fram.
Økonomi
Regnskapene i alle
år viser en nøkternhet som er en gammel husmann fra tidlig forrige
århundre verdig. Det er alltid nøkterne vurderinger og styrevedtak bak
pengebruken. Når en ser på kassabeholdningen, så har det da heller aldri
vært rom for de store utskeielsene.
Tilskottet fra
kommunens kulturpenger var i mange år ca kr 750 for året. Dette beløpet
var så vidt nok til å dekke lagets utlegg til annonsering av møter og
turer. Etter hvert ble det årlige tilskuddet på kr 2000.
De forskjellige
årsskriftene og heftene laget har gitt ut har vært til glede for mange,
og det er bra for noen gullgrube har de ikke vært. Ett, to og fire tusen
ser ut til å være overskuddene. Dette viser at styret har hatt god teft
for budsjettering og prisfastsettelse.
Beholdning på
årsmøte 1990 er kr 9.475,23. At det på samme årsmøte ble servert
barkebrød sier alt!
På denne tiden fikk
vi kr 2.000 i årlig støtte fra kulturmidlene. På et styremøte i 1997 ble
det forresten servert vassgraut!
I 1995 har formuen
steget til kr 15.000 og årets omsetning var kr 5.000 med et overskudd på
kr 2.000.
Det svinger mye
ettersom aktivitetene endrer seg. På grunn av husmannsheftet ble
omsetningen i 1997 på kr 41.000. Kapitalen er nå steget til kr
17.728,50. Det var tilsvarende tall i 1998 også.
Mange husker nok med
vemod Skatval Sparebank. Bygdas egen bank. Her var det alltid støtte å
få. Ikke at Sparebanken Midt-Norge har vært så forskjellig, det er vel
personene det kommer an på, men egen er nå egen da.
Medlemstallet
Fra 1976 til 1980
var medlemstallet fra 16 til 29, men etter at en gikk over til å sende
ut innbetalingskort for postgiro på 80-tallet har medlemstallet de
senere åra vært mellom 71 og 84. Medlemstallet holdt seg på 100-120 ut
gjennom 90-årene. I 1997 var medlemstallet kommet opp i 137. Det
sittende styret har tatt tak i oppgaven med å øke medlemstallet og vi
har nå i jubileumsåret passert 300 medlemmer. Og skal en tro
kontingentoppkreverne så skal det ikke stoppe der.
Det er rart å tenke
på at selv om styret tok på seg mange slags oppgaver, både store og små,
så var det vanligvis ikke mer enn 15-20 aktive medlemmer. Det var typisk
16-18 stykker med på utflukter, vandringer, møter og årsmøter. Det var
likevel noen flere på åpne møter og kåserier. Vi husker med glede og
undring den store tilstrømningen av tilhørere i fjor da det ble tillyst
møte med kalkbruddet i Holberga som tema. Det var ikke mulig å få en
eneste stol inn i spisesalen på bosenteret, og enda var det flere med
ståplass. Det var sikkert 120 - 130 personer tilstede.
Internett
Senhøsten 2000 fant
formannen ut at tida var inne til at historielaget burde få sin
internettside. Og slik ble det. Der finner du siste års regnskap og
årsmeldinger. Der er det også en etter hvert fyldig fortegnelse over
bøker og skrifter av skatvalsbygger eller om Skatval.
Du finner også kart
over Skatval, Skatvalssangen og linker for slektsinteresserte og en del
andre ting.
Vi vil prøve å la
denne internettsiden bli et oppslagsverk om Skatvals historie og også en
informasjonskanal om det som er planlagt. Vi når langt med en slik
portal. Hele verden kan finne oss om de vil. Her om dagen var det en ung
dame fra San Diego, California med sine aner i Alstad som ville kjøpe
Skatvalsboka. Positivt svar gikk samme vei, så får vi se.
Foredrag og kåserier
Det har gjennom
årene blitt presentert et bredt spekter av lokalhistoriske tema på
lagets møter. Det har vært tema på møtene som viser stor bredde i
interessene og et kunnskapsnivå som det står respekt av. Da tenker jeg
ikke først og fremst på de inviterte gjestene som ofte er profesjonelle
på sine felt, men skatvalsbyggene som stiller opp og øser av sin
kunnskap. Det er bare å studere listen nedenfor.
På årsmøtet i 1984
hadde for eksempel Anton Hofstad et foredrag om jordbruksutviklinga i
Trøndelag. Her sa han at det ble jordbruk i vårt distrikt ca 2000 år før
Kr. Dette var en varm og mild periode like før bronsealderen. Nye
redskaper og godt vær var altså nok til å få folk til å begynne med
jordbruk, for folk var det her, om ikke så mange. Vi har funn som viser
at folk har bodd her i alle fall i 10000 år. Dette var jegere og sankere
som trolig flyttet med og dukket opp her på bestemte årstider. Det er
vel blant dem vi finner våre forfedre, jorddyrkerne. De jobbet og sleit
seg gjennom jernalderen og vikingetida og hadde det sånn passelig bra.
Er ikke dette
fascinerende stoff? Videre fortalte han om avfolkinga av mange
utkantbruk under og etter svartedauen, ca 1350 og utover. Det går 100 år
før det er nok folk til å drive og bo på de fleste brukene. Så videre
til savnet og slitet under uårene på midten av 1600-tallet, den "lille
istiden". Nåvel, dette skal ikke være en generell historiebok så vi
stopper der. Men tror dere årsmøtet var slutt med det? Neida, deretter
fortalte Anne Marie Nordland om behandling og bevarelse av gamle
tekstiler og videre fortalte Ingeborg Buland om Ulstad vestre i Hegra.
En gård med 600 års skriftlig historie og over 200 år gamle hus.
Senere i 1984 hadde
Sigvart Forbordsaune et foredrag om Langstein. Det var, fortalte han,
Edvard Unstad som hadde ideen om kai og lagerskur og ikke minst, et
sidespor på jernbanen. Grunnarbeidet tok til i april 1916. Det er
kanskje rett og nevne at Werner Petterson, som ledet anlegget fra ca
1920 og til han gikk av med pensjon, var onkel av formannen i Stjørdal
Historielag, den ikke helt ukjente Kjell Erik Petterson.
Her er en oversikt
over det møtereferatene nevner:
1976 Kåre Berg:
Seterbruk og setervollar i Skatval.
Oskar
Alstad: Gårdsbranner i Skatval
Ragnhild
Grønning: Gårdstegninger og malerier av Ronander.
Johan S
Mo: Arbeid med lokalhistorie
Jo
Sætre: Utvandringa fra Stjørdalen til Amerika 1865 - 1875
1977 Torbjørn
Prestvik: Rettstilstandet i eldre tid
Johan
Alstad: Skatval almenning gjennom hundre år
Jon
Leirfall: oppgaver for lokale historielag
1978 Fornminne i
undervisninga m/lysbilder v/Ivar Berre
Gunnar
Aasvold: Om gruvedrift i Meråker
Sigv.
Forbordsaune: Brenntorvdrifta i Skatval almenning
K.
Eidsvik: Skole og kretsinndeling i Skatval i eldre tid
1979 Kolben
Dahle: Kulturvernarbeid i historielaga
Kalle
Sognes: Helleristningane i Skatval m/befaring på Oppauran
Jon
Leirfall: Lokalhistorikarar i Stjørdalen
Ivar
Forbord: lysbilder, hovedsakelig fra Skatval
Mali
Hegge: leste dikt
1980 Peter
Nordland: Rettssaka om den ulovlege tømmerhogsten i Vassbygda i 1850-åra
Peter
Valstadsve: Om de gamle damptrøskelaga i bygda
Sverre
Kruger: Nord-Trøndelags avdeling av Fortidsminneforeninga
Kjell
Helge Moe: Lokalhistorisk arkiv i Stjørdal
Olav M
Fiskvik: Vi blar i Skatvalsboka
Peter
Nordland: Marcus Thrane og hans virksomhet i Trøndelag
1981 Johan Peter
Fiskvik: Olav Duun og diktinga hans
Robert
Husbyn: Dialekt - ord og uttrykk
1982 Olav
Hjulstad: Uthusa i gamal tid og om Norsk Landbruksmuseum
Arne
Strand: Einar Tambarskjelve som politiker
Arnhild
Cadamarteri: Martin Moe og samlingane hans.
1983 Arnt
Steinvik: Armfeldts hærtog i 1718 - 1719
Ingeborg
Reitan: Bevaring av gjenstander i slektens eie
Leif
Voldseth: Værnes hovedgård og ekserserplassen Værnesmoen
Nils
Trøite: Lokalhistorisk stoff fra Hegra
Johan
Tangmo: Drift og arbeidstilhøve ved Tangen Bruk
1984 Anne Marie
Nordland: Bevaring av tekstiler
Anton
Hofstad: Fra jordbrukshistoria
Sigv.
Forbordsaune: Arbeidsplassen på Langstein Trafikk
Karl
Myhr: Nøytralitetsvakta i 1940
1985 Ingeborg
Reitan: Bevaring av gjenstander i slektens eie
Ingeborg
Sætran: Lysbilder fra restaureringa av garden Vestre Ulstad
Olav M
Fiskvik: Bygging av jernbanen gjennom Skatval
Karl
Myhr: Gamle skikker
Øystein
Walberg: Opplegg og drift av lokalhistorisk arkiv
Gunnar
Aasvold: Fundtaun-meistern
Karl
Myhr: Trønderbataljonen i kamp i Gratangen, våren 1940
1986 Karl Myhr:
Krigshandlingene ved Narvik. Dette var det 3. og siste av Karls foredrag
om kampene i 1940
Arne
Forbord: Lysbilder fra Italiatur
Jørn
Sandnes: Lokalhistorie og lokalhistorisk arbeide
Karl
Myhr: Lysbilder av avfotograferte gamle bilder fra Skatval
Ola
Stemshaug: Far etter samene i Trøndernavna
Arne
Forbord: Lysbilder fra tur til Orknøyene
1987 Tor
Bidtnes: Almenningssaken og beiterettighetene mot Skogn
Filmen
Havråtunet
Johan
Petter Fiskvik: Motstandsbevegelsen under krigen
Gunnleif
Moa: Kåseri om grisen
1988 Arne
Forbord: Om de gamle kongene av Haraldsætt og Håløyætt
Trygve
Lian: Sodd til silsup
Ivar
Forbord: Lysbildeserie over bygda
1989 Asbjørn
Andersen: Lysbildeforedrag om veien Skjeldstadmark - Markabygda
1990 Marit
Leirfall: Om boka Trøndertunet
Karl
Myhr: Lysbildeserie fra Skatval
Sigurd
Røvik: Foredrag over og smaksprøve av barkebrød
Paula
Utigard Sandvik: Vegetasjonshistoria i Stjørdalsdalføret
Helge
Oskarsen: Lysbilder fra historiske steder i Stjørdalen
1991 Lars
Stenvik: Jernfremstilling i 2000 år i Trøndelag
Tor
Falck: Sorenskriveren gjennom 400 år
Arnt
Steinvik: Lysbilder fra Svalbardtur
Museumsbestyrer Berg: Bygninger ved Verdal museum og Lys og varme i
gamle dager
1992 Stjørdal
Potetmelfabrikks film om potetdyrking fra 1957
Jan
Hoås: Kåseri over en dramatisk episode som endte med henrettelse på
Langøra i 1750
1993
1994 Bjørn Roar
Krogstad: Bygdehistoria i Meråker og Pilgrimsleia gjennom Skurdalsporten
Ivar
Evjemo: Om Stjørdal museum
Arnt
Steinvik: Lysbilder av avfotograferte gamle bilder fra Skatval
1995 Arnt
Steinvik: Bilder fra Skatval
1996 Ola Morten
Straume: Et besøk i de norske områdene i USA
1997 Aud
Mikkelsen Tretvik: Husmannsvesenet
Olav
Vinge: Kåseri over boka om husmannsplassene
1998 Bjørn
Larsen: Besøk i Brasil
1999 Prost Knut
Skogrand og Kjell Erik Petterson: De mest spennende kirkene i Stjørdal,
Fløan og Værnes
2000 Rannveig
Nordgård, Brit Hammer m.f.: Kalkbruddet i Holberga
Stenar
Berg: Fløkirkas historie og Spor etter Karolinerne
Ellers har Anne Marie Nordland vist lysbilder fra Irland, Johan Holan
fra Australia og Arne Forbord fra USA uten at jeg har klart å tidfeste
disse.
Sluttord
Vår viktigste
oppgave må være å verne om åndelige og materielle kulturverdier og
kjempe mot vandalismen på dette området. Opprinnelig hadde nok hver
namnegård i Skatval sin gardshaug eller sitt gravfelt, men etter krigen
har bulldozeren gjort storarbeid med å fjerne gravhauger, men nå må de
som er att få ligge i fred. Det er dessverre slik at fjerning av
registrerte gravhauger har skjedd helt inn i 1990-årene. Der grunneieren
finner det tvingende nødvendig, så må en tro at fjerningen vil skje i
samarbeid med og under ledelse av arkeologer. En gravhaug på garden bør
fremstå som et statussymbol som bør vernes som andre gravsteder.
Dette sluttordet er
delvis, som må mye annet, klippet fra Arne Forbord sin 10-års-beretning.
Vi må ta Janus-ansiktet på og se i begge retninger. Bakover for å få en
historisk ballast og fremover for å skape. De som vil skape noe i
historisk sammenheng, skrive, ta vare på ting osv, vil alltid finne at
det er plass for folk i alle aldre i et historielag. Alt blir historie
etter hvert, nåtiden først! Velkommen.
Når dette skrives
vet jeg ikke hvor årets julemøte skal avholdes, men jeg vet at det blir
rart å være borte fra Skatval Videregående skole (husmorskolen). I alle
de år laget har hatt julemøte, og det er mange siden det første i 1987,
så har skolen stilt opp, ikke bare med lokaler men også med matlaging og
servering.
