|
Gjengoppgjør og indianere
Gjengoppgjør foregår ikke bare
mellom A og B på Aker Brygge. Gjengoppgjør har man også hatt i
Tangskogen.
Like sikkert som at november kommer
med sur sno og snøfiller i luften, kommer den også med Historisk
Årbok. Denne uken har boknemnda presentert årets utgave, en bok på
200 sider med stoff og innslag fra hele dalføret.
- Vi synes selv at vi har fått til
god geografisk fordeling. I år har vi nesten rekord i antall
artikler i en og samme bok i og med at Historisk Årbok i år
inneholder 26 ulike artikler. Vi har også lagt stor vekt på å ha med
mange bilder, sier Kjell Erik Pettersson, årbokredaktør og dermed
sjef for den sju personer sterke boknemnda.
Indianer
Tematisk spenner Historisk Årbok vidt. Ganske spesiell er for
eksempel historien om Ole Hansen Sagen, som dro fra hjembygda
Meråker tidlig på 1850-tallet, og som havnet på vestkysten
av Amerika. Her ble han, mot alle lover som den gang gjaldt
i staten Washington, gift med en indianerkvinne som han
etter hvert fikk mange barn med. |

Årboknemnda 2007: Foran redaktør
Kjell Erik Pettersson, bak fra v: Rannveig Nordgård, Tormod
Røe, Sverre Brekk og Kjell Håve. Medlemmene Rolf Berg og Per
Morten Gresseth mangler på bildet. |
| Av artikler med mer vitenskapelig
innhold inneholder boken en presentasjon av arkeologiske utgravinger
og undersøkelser som ble gjennomført på gården Husby før den
omfattende utbyggingen på gårdens grunn de senere årene. Her
avslørte utgravingene blant annet graven til en velstående kvinne
fra 800-tallet, en grav som inneholdt irske bronsebeslag, ravperler
og rester av ull- og linstoff. Gjengoppgjør
Mediene kan ellers gi inntrykk av at gjengoppgjør har vokst fram
i hovedstandens nyere bydeler. Men Historisk Årbok påviser at
gjengoppgjør slett ikke er noe nytt fenomen. Den forteller nemlig om
"slaget i Tangskogen" - en brutal batalje som gikk skikkelig på
helsen løs da guttegjengene fra Tangmoen og Gata tidlig på 50-tallet
tørnet sammen i Tangskogen med harde never og mer til som våpen.
Ellers nevner vi i fleng tema som
tømmerfløting, flukt til Sverige under krigen, presentasjoner av
enkeltpersoner, Stjørdalsutstillingen i 1935, gamle skysstasjoner,
"vaddesålekt", og mye, mye mer.
Historisk kilde
- Jeg tror så avgjort at Historisk Årbok betyr en god del for
lokalhistorien i dalføret. Etter hvert har det blitt mange bøker, og
samlet utgjør de et viktig bidrag til den skrevne lokalhistorien.
Jeg vet at mange bruker stoffet i disse bøkene som referanser når de
arbeider med mer dyptpløyende litteratur. Historisk årbok har
dessuten som mål å øke folks kunnskap om lokalsamfunnet. Samtidig
skal den bidra til å stimulere skribenter fra området, sier
årbokredaktør Kjell Erik Pettersson.
Historisk årbok er på nokså nøyaktig
200 sider, den omfatter Meråker, Hegra, Stjørdal, Skatval og Lånke,
og den er trykt i et opplag på 1000 eksemplarer.
|