Adresse:
Skatval Historielag
7510 Skatval
skathist@online.no

Webmaster:
Grethe Hegge
Jon Loar Fiskvik

Historisk vandring i Heggjasberget                                 Bildegalleri

Den 22. juni 2008 var det annonsert en historisk vandring i Heggjasberget på Skatval, et samarbeid mellom IL Fram og Skatval Historielag. Været hadde vært forferdelig, med masse regn og vind i dagene før, men da vandringa startet kl 1300 skinte ei strålende sola. Alle kan vel forstå at vi som arrangører var lettet!

Og ettersom starttidspunktet nærmet seg, viste det seg at også oppmøtet oversteg våre forventninger. Da vi talte over antallet deltakere kom vi til 89 personer inklusive de fem som hadde organisert kaffe- og kakeserveringen på toppen av Heggjasberget.

Vi startet ved foten av berget, hvor Grethe Hegge, tur-ansvarlig i historielaget, ønsket alle deltakerne hjertelig velkommen til en flott tur.

Første stopp var ved informasjonstavla, hvor Torbjørn Aasvang fortalte om alt det som hadde hendt her fra den første bosettingen for kanskje 9000 år siden. Her har det vært en hellerboplass under fjellframspringet, den lå veldig fint til for folket den gangen som stort sett var jegere og fiskere. Vi så dette for oss når han fortalte at havet den gang gikk 90 meter høyere, da var jordene nedenfor Hegge-gårdene en lun og sikkert fiskerik bukt mellom øyer og landtunger. Han fotalte også om de tre gravene som er funnet og om fiskekrokene i bein som var funnet ved dem, og som vitner om at fiske var viktig for dem. Det har etter dette vært bosetting kontinuerlig på Hegge, selv om det til tider har vært ansett som lite drivverdig jord. Det har også vært en offerlund (horg) og gudehov på Hegge, og det gamle hovet ble revet eller ombygd til den første kirka som ble bygd på Skatval på Olav den Helliges tid (se Vikisource). Det var mye å fortelle om, og tida gikk fort.

Etter ca 3 kvarter gikk turen videre mot øst, opp Tillerstien til vi kom på toppen av Solberget, og videre bort til gården til Asbjørn Skjervold. Han ga et interessant bilde av hvordan det var å plutselig få en krigsmaskin tett innpå seg. Bakgrunnen for den høye aktiviteten var at tyskerne brukte Åsenfjorden til ankringsplass for krigsflåten, og alle kjenner til Tirpiz som lå der og som ble beskyttet av nettopp kanonstillingene på Tiller. Selv om det for det meste var alvor, kunne Asbjørn også fortelle muntre og rørende anekdoter fra livet rundt leiren på Tiller.

Neste stopp var en velfortjent pust i bakken på en lyngkledd høyde med flott utsikt til Tiller, Langstein, Åsen og Frosta. Her hadde John Einar Kvaal, Laila Olsrud, Karin S Kvarving, Are Breimo og Trond Vedal fra Trimgruppa i IL Fram ordnet med brannsikkert bål og med kaffe, saft og kaker som var veldig populært etter mer enn 2 timers vandring. Folk slo seg ned i lyngen, det var tørt og fint og med en lett bris, det var ingen problemer med å føle seg i ett med naturen. Det var faktisk mellom 10-15 unger og ungdommer med på turen også, nå har jeg ikke navnet på alle men noen av dem var i alle fall Anders, Erik, Espen, Camilla og Rakel Marie. Om de ikke var så ivrige etter å høre hva Torbjørn og Asbjørn hadde å fortelle, så hadde de tydeligvis en flott dag i Heggjasberget hvor de fór rundt og lekte konglekrig.

Etter en god hvil ble Torbjørn og Asbjørn takket for innsatsen.

Siste offisielle post var besøket ved gravhaugene. Torbjørn ledet an innover i skogsområdet på toppen. Gravhaugene ligger jo ikke åpent og fritt i dag, noe de sikkert gjorde da de ble anlagt. Det er en frodig skog som har vokst opp på dem, men det er likevel godt mulig å se i hvertfall et par av dem.

Deretter var det opp til den enkelte hvordan man kom seg ned fra Heggjasberget igjen. Noen gikk traktorveien tilbake samme vei som vi kom, andre tok den bratte merkede stien ned, og en 30-40 personer ble med Johan L Fløan ned om Alstadberget, om den gamle plassen som nå er restaurert.

Vi i Skatval Historielag vil takke alle deltakerne for oppmøtet og bidraget til at det ble en vellykket tur. En stor takk også til Trimgruppa i Il Fram som ordnet med kafferasten, og det blir sikkert nye vandringer i samarbeid med dem, om ikke i år så i hvertfall neste år.

Her kan du lese reportasjen i Stjørdalens Blad

Og her finner du mange av bildene som ble tatt.