Historisk vandring på Mæresgårdene 25. juni 2011
Så opprant også denne dagen med en positiv
overraskelse - utsikter til godt vær! Og det ble det
virkelig! Og hva er bedre enn å vandre rundt på vakre Skatval og til
slutt kunne skue utover vide åkrer, grønne trær og høye fjell som en
ramme rundt en flott sommerdag!
Dagens mål var å gå en runde rundt om på det
som tidligere var Meras-gårdene, et anselig område. Vi startet på
Moentunet, og dit kom det etter hvert over 90 personer. Det var
spesielt hyggelig å se at det også var med noen som vanligvis ikke
kan være med på slike vandringer pga ulike bevegelseshemminger. Og
aldersspennet var utrolig, fra 2 til 93 år, riktignok med hovedvekt
på de mellom 40 og 70, men her kunne alle være med.
Johan L Fløan, lederen i Skatval Historielag,
ønsket alle velkommen og overlot ordet til Magnus Fiskvik, som var
ansvarlig for den historiske informasjonen vi fikk underveis. Og det
var ikke lite, med et spenn fra år null og opp til våre dager, også
med humoristiske innslag, for historiske anekdoter er slett ikke
kjedelige og humørløse.
Turen startet i motbakke, opp gjennom
Reitan-feltet med flere stopp, og bort til det stedet som for
omkring 100 år siden må kunne kalles Skatvals første sentrum, Motrøa.
Huset er borte, men Magnus kunne påvise hvor butikken og
postkontoret hadde vært, og hvor veiene fra Vinge, Røkke og Arnstad
møttes. Mesteparten av det som i dag heter Arnstadåsen er bygd på
jord som tilhørte Merasgårdene.
Vi gikk litt tilbake, ned den asfalterte
gangveien og opp til det høyeste stedet ved jernbanelinja, hvor vi
fikk høre om noen av problemene de hadde hatt med å få anlagt jernbanen
på denne strekningen. Der kunne Magnus også fortelle om situasjoner
under krigen, om noen av planene tyskerne hadde hatt og også såvidt
startet på før krigen sluttet.
Neste etappe gikk over jernbanebrua og opp
veien til toppen av Ørhaugen. Denne veien er bratt og svingete, og
det var nok mange som kjente det både i beina og på pusten, men vi
tok det med ro, slik at alle fortsatt var med. Og hele tiden var det
stopp for å få mer informasjon om de områdene vi nå kunne se utover.
Vi fikk høre om husmannsplasser, om "Den norske Høne", og om
hoppbakken, og det viste seg at det var flere av deltakerne som
hadde hoppet der i forrige århundre.
Til slutt kom vi opp mot toppen av Ørhaugen, passerte
gravhauger og gikk Sondaling fram til tomta til Åse Fiskvik, hvor
det bare var å forsyne seg med både saft og kaffe og flere sorter
kake. For en avslutning! Sola stekte, det var en lett bris, og vi
kunne nyte en utsikt som ikke mange på Skatval har. Der fortalte
Magnus historien til de tre Merasgårdene som tidligere lå i en
klynge rett nedenfor haugen, men som ble flyttet hver til sin kant. Han beskrev også alle
de store og små husflidsaktivitetene og "fabrikkene" som hadde vært
i sving på Mære. Vi fikk høre om tuftkaillen Smøl Gjalbrurom, som
holdt til i fjellområdet i retning Vinge, og om andre spesielle
personer som hadde bodd ved og på Ørhaugen. En av dem, Ola Fiskvik, var veldig
glad i å synge, og satt ofte på haugen og sang så det hørtes langt
utover bygda. For å illustrere dette var ikke Magnus dårligere enn
at han sang flere vers av en sang fra Haugtussa: "I Blåbærli" av
Garborg/Grieg. Det hørtes også ut som
om mange av deltakerne hadde egne minner fra ulike aktiviteter oppe
på toppen av Ørhaugen, som tidligere var et mye brukt utfartsmål for
både ungdom og voksne.
Hjemturen startet den enkelte på når det passet
dem, og det var flere som ble sittende en stund i den fantastiske
sommerdagen på toppen av Ørhaugen.
Fra historielagets side må vi gi en stor takk
til alle deltakerne på turen, et meget interessert og lydhørt
publikum, som det er en glede å ha med på historiske vandringer!
Men det er familien Fiskvik som må få den
største takken for en flott vandring; takk til Åse som stilte
terrassen og vollen sin til rådighet for nesten 100 mennesker, takk
til Bjørg som sammen med Åse hadde bakt kaker og kokt kaffe, og en
kjempetakk til Magnus som hadde planlagt vandringa og satt sammen
all den historiske informasjonen vi fikk underveis.
Vi sees til neste år på ny vandring -
hvor? det blir spennende å se.
Her kan du lese
forhåndsomtalen i Stjørdals-Nytt og
reportasjen i Stjørdalens Blad
Og her er bildene fra turen, fotograf Einar
Hugnes og Grethe Hegge.