Ola Grefstad, konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, holdt et spennende foredrag om den tusenårige øltradisjonen.

Jakten på "ølskatter" i gang

Nå skal ølutstyr fra alle tider finnes og registreres

Av Thorbjørn Foss - 74 83 95 14 thorbjorn@bladet.no

Publisert 18.02.2008 - 22:28 Oppdatert 19.02.2008 - 07:09

Jakten på gamle gjenstander fra den lange øltradisjonen i Stjørdal, tenner folk i lokalsamfunnet. Mange møtte fram til åpninga lørdag.

Alt tyder på at de som skal registrere gamle ølboller, ølbøtter, ølhøner, dankarer og andre gjenstander tilknytta ølbrygging i Stjørdal, får nok å gjøre i neste uke.

For det er neste uke som gjelder for registreringa, som starter i Skjelstadmark mandag 25. februar, og fortsetter til de øvrige deler av kommunen de påfølgende dager.

Det ble faktisk en flott ”tyvstart” på registreringa lørdag, under den formelle åpninga av prosjektet. Flere brakte med seg gamle, flotte ølboller til arrangementet ved Stjørdal Museum. Bollene hadde ornamentikk og ølbollerim, og ble beundra av både fag- og legfolk.

Ekspertisen satt djupest hos Ola Grefstad, konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Han fastslo kjapt at den ene bollen var en såkalt ”russerbolle”. En annen bolle anslo han straks alderen på, ut fra rosemalinga: Høyst sannsynlig fra 1850-tallet.

FINNES MYE

– Stjørdalingene har klart å holde i hevd en ølbryggertradisjon med trolig flere tusen års historie. Og jeg er sikker på at det finnes en mengde gjenstander på gårder i alle bygder, knytta til denne tradisjonen. En må regne med at registreringa vil avdekke objekter som i hovedsak stammer fra 1800-tallet, færre fra 1700-tallet. Men sjølsagt kan det finnes noen virkelig gamle klenodier, helt tilbake til 1600- og 1500-tallet. Det siste vil imidlertid være helt sensasjonelt, sier Grefstad, og viser et bilde av ei skjenkekanne fra ca år 1600.

Den er uten den klassiske skjenketuten. Den kom litt seinere.

– Ølbollene dukka opp i middelalderen, og overtok for det enda eldre drikkehornet, som var vanlig i vikingetida. Kirka påvirket etter hvert hele drikkekulturen, og hornet ble ansett som ganske hedensk. Denne fordømmelsa åpna for trebollene. De virkelig forseggjorte, rosemalte gjenstandene ble brukt til livets og årets store anledninger. Til kvardags ble det laga enklere boller og kanner. Ølbøtta som ble brukt til onnearbeidet var langt mer ”ribba” enn for eksempel bøtta som brakte juleølet inn i stua, sier Grefstad.