Langnaust for langskip og leidangskip i Aglo (Oglo) skipreide?

(Fra side 114 i "Skatvalsbøkene - Vår historiske arv - bind IV")

Vi vet fra skiftlige kilder at bygda vår (eller deler av den) ble kalt "Oglo" (Snorre Eirikssøns saga). Da hørte dette området som antydet under Stiordølafylki, og hadde antagelig leidangsplikt. I såfall må leidangsskipet ha hatt sitt faste landligge, klart til utfart når hærpil gik ut. Det har vært spekulert hvor dette landligge har vært, men ved Steinvik (49/1) vises rester etter en lang tuft nede ved sjøen.

Bygningen har vært ca 40 m lang. Dersom dette har vært båtnaust, forstår vi at båten var av bra størrelse. Leidangsskip kunne ta opptil 40 mann, som vi har fortalt. Like i nærheten er det en gravhaug, og det har vært flere slike. En spydspiss er funnet i en røys, og et sverd i nærheten av røysa. Disse funn er mest trolig fra vikingtid, og forteller at stedet har vært bebodd av maktige folk. Man skal ikke se bort ifra at tufta er fra den tiden da leidangsordning var kommet i gang.

Både på Østre Fløan (55/1) og Vestre Fløan (Oppistun 57/1) har det eksistert tuftrester etter langnaust. Lengden på disse tuftene skal være ca 20 m. Dette forteller at naustene rommet lange båter sikkert både for roing og seiling (Osebergskipet var ca 22 m langt, og Gokstadskipet 24 m).