Adresse:
Skatval Historielag
7510 Skatval
skathist@online.no

Webmaster

 

Midtsommertreff på ”Dansarberget”

I Historielagets årbok for 2003 har Torbjørn Aasvang skrevet en artikkel om denne plassen som kalles ”Dansarberget”  Vi forsøker å bringe en kortversjon av historien. Aasvang skriver i boken at ikke alle vet at Skatval var et sentrum i bronsealderen for 2500-3500 år siden.

Oddvar Auran
97 77 05 50
Email: oddvar.auran@ktv.no

Ikke alle vet at Skatval var et sentrum I bronsealderen for 2500-3500 år siden. Konsentrasjoner av helleristninger i Skatval og særlig Hegra peker seg ut.

Skal man legge vekt på de største feltene med ristninger i Skatval, så kan en regne med at det var folk med en viss makt

Begge gårdene på Opauran har bergflater med helleristninger. Det som gjør disse ristningene så interessante, er ikke bare at de til sammen er store i landsmålestokk, men også mangfoldigheten man her ser. I østkanten av Opaursberget, med utsyn til begge gårdene, ligger ”Dansarberget”.

De figurene som dominerer er: Groper, båter, fotsåler, dyr, ringer og noen menneskefigurer.

Dansarberget har en mengde figurer, men har særlig mange skålgroper. Disse er små groper i berget, fra to til ti cm.

Det er usikkert hvordan og når berget har fått navnet, men er lite egnet til danseplass.

Kan stedet være spesielt på noen måte?

En ting som er tilfelle er at det ved Opauran er tidlig soloppgang. Dette gjelder spesielt ved midtsommer, og er et av stedene i bygda der morgenstrålene treffer først. Fra berget kan du se en flott soloppgang, og ”sola danser” over fjellkammen. I et kort øyeblikk kan strålene oppfattes som om de danser bortover berget.

Vi kan derfor tro at bergflatene med ristningene hørte til gårdene på Opauran som kulturelle, sermonielle plasser. Det er også en mulighet for at de største gårdene ved Auran hadde herredømme helt til Opauran. Kanskje var det heller slik at stedet var en felles kulturell plass for Auran og Opauran?

Kilde:Historisk årbok 2003
(Forkortet med godkjenning av Torbjørn Aasvang)