Midtsommertreff på
”Dansarberget”
I Historielagets
årbok for 2003 har Torbjørn Aasvang skrevet en artikkel om denne
plassen som kalles ”Dansarberget” Vi forsøker å bringe en
kortversjon av historien. Aasvang skriver i boken at ikke alle vet
at Skatval var et sentrum i bronsealderen for 2500-3500 år siden.
Oddvar Auran
97 77 05 50
Email:
oddvar.auran@ktv.no
Ikke alle vet at
Skatval var et sentrum I bronsealderen for 2500-3500 år siden.
Konsentrasjoner av helleristninger i Skatval og særlig Hegra peker
seg ut.
Skal man legge vekt
på de største feltene med ristninger i Skatval, så kan en regne med
at det var folk med en viss makt
Begge gårdene på
Opauran har bergflater med helleristninger. Det som gjør disse
ristningene så interessante, er ikke bare at de til sammen er store
i landsmålestokk, men også mangfoldigheten man her ser. I østkanten
av Opaursberget, med utsyn til begge gårdene, ligger ”Dansarberget”.
De figurene som
dominerer er: Groper, båter, fotsåler, dyr, ringer og noen
menneskefigurer.
Dansarberget har en
mengde figurer, men har særlig mange skålgroper. Disse er små groper
i berget, fra to til ti cm.
Det er usikkert
hvordan og når berget har fått navnet, men er lite egnet til
danseplass.
Kan stedet være
spesielt på noen måte?
En ting som er
tilfelle er at det ved Opauran er tidlig soloppgang. Dette gjelder
spesielt ved midtsommer, og er et av stedene i bygda der
morgenstrålene treffer først. Fra berget kan du se en flott
soloppgang, og ”sola danser” over fjellkammen. I et kort øyeblikk
kan strålene oppfattes som om de danser bortover berget.
Vi kan derfor tro
at bergflatene med ristningene hørte til gårdene på Opauran som
kulturelle, sermonielle plasser. Det er også en mulighet for at de
største gårdene ved Auran hadde herredømme helt til Opauran. Kanskje
var det heller slik at stedet var en felles kulturell plass for
Auran og Opauran?
Kilde:Historisk
årbok 2003
(Forkortet med godkjenning av Torbjørn Aasvang)